Ekte Sandefjord-båt

Eksakt kopi. Det fantes ikke stor nok eik i Norge til å lage Gokstadfæring av. Ivar Otto Myhre måtte til Danmark.

Sigurd Øie

Ivar Otto Myhre fikk sin første Gokstadfæring allerede i 1992, laget av Olav Tømmerstigen fra Horten. Den båten ble han så glad i, at da den gikk i stykker, ville han bygge en ny. Det var imidlertid lettere sagt enn gjort.
–Gokstadfæringen skal lages helt slik de dyktige vikingene laget den, av hele bord. For å klare det må man ha en meter tykk eik, med fire-fem meter rett stamme uten kvist. Vi lette lenge i Norge, men klarte det ikke. Vi måtte til Danmark, forteller Ivar Otto Myhre.
Helt billig var ikke eiken, det kostet et sted mellom 25.000 og 30.000 kroner å få den digre stammen til Sandefjord.

På gammel måte
–Vikingene hadde tilgang til de aller beste materialene. Av fem tonn eiketre bygget de en båt på rundt 100 kg. Vi kløyvde eiken først i to, og deretter i fire og åtte deler. Da fikk vi bredden vi skulle ha på bordene – 40 cm. Arbeidet måtte også gjøres på gammel måte, da vi kløyvet treet: Det fantes ikke store nok maskiner til å klare det. Vi bruker også gamle redskaper til jobben, sier Myhre.
Og skryter hemningsløst av båtbygger Svein Erik Øya.
–Han er kanskje den eneste i Norge som er ekspert på å bygge kopier av gamle vikingskip. Dette blir den andre Gokstadfæringen han lager. Det var som kjent tre båter som ble funnet i Gokstadhaugen, og færingen er den minste. Vi har også en kopi av det største i Gokstad Kystlag.
Til sommeren skal Øya forsøke å rekonstruere det mel-lomste skipet, noe som blir en vanskelig oppgave fordi det var svært lite som var bevart da det ble funnet. Det blir et spennende prosjekt, mener Ivar Otto Myhre.
Gokstadfæringen er en eksakt kopi av det minste skipet som ble funnet i Gokstadhaugen, og en stort mer ekte Sandefjord-båt finnes ikke. På 70-tallet så Myhre kopi av Gokstadfæringen på et museum i England.

Nesten fornærmet
–Jeg ble himmelfallen over å finne kopi av en båt fra min hjemby, en båt jeg ikke visste eksisterte. Jeg ble nesten fornærmet, og da var ideen om å få laget en egen født, sier Myhre.
Han beskriver Gokstadfæringen som «robåtenes Rolls-Royce».
–Det sier alle som prøver den også. Den er god og lett å ro, selv for en mann, selv om den er ment for fire årer. Den flyter som et eggeskall på sjøen, og stikker bare noen få centimeter ned i vannet. Dermed kommer den også frem overalt. Den flyter veldig godt selv i grov sjø. Jeg har bare måttet gi opp en gang, og det var da jeg møtte bølger så høye som hus, på Jæren, sier Myhre.
Båten betaler han av egen lomme, og den koster mellom 135.000 og 140.000 kroner. Men den er verd hver eneste krone, ifølge Myhre.
Den nye båten skal på vannet like etter påske, og dens første «oppdrag» for Ivar Otto Myhre og Gokstad kystlag blir å representere Sandefjord på «Festival of the sea» i Edinburgh. I løpet av fire dager er det ventet 100.000 besøkende til denne festivalen

Ødela den gamle
Han var så uheldig å ødelegge sin gamle Gokstadfæring i fjor, da han skulle kjøre båten til Stockholm og ro hjem derfra. Det endte med at bilen kjørte av veien, og hele båten ble ødelagt. Den ble riktignok limt sammen igjen, men kan ikke brukes. Den står i dag på Sjøfartsmuseet i Sandefjord.
–Jeg gir imidlertid ikke opp Stockholm, skal ro fra Stockholm til Sandefjord i sommer sammen med en kamerat. Det regner jeg med vil ta 14 dager. Det gir god trim samtidig som jeg tar av rundt fem kilo. Vi ror langs kysten hele veien, og slikt gir en rekke unike naturopplevelser, sier Myhre, som er uforskammet sprek. Det eneste han ikke liker helt, er ferden fra Strømstad til Færder – det tar syv timer alene over åpent hav. Men han har jo fergene å navigere etter, som han spøkefullt sier.
–Neste mål blir kanskje å ro fra Helsingfors?
–Vi får nå se på det, sier Ivar Otto Myhre og flirer godt. Strekningen København-Sandefjord har han nemlig for lengst rodd…

Hentet fra Sandefjords Blad